NTNU dropper fag innen omsorg for døende
- Jon Herland
- 3. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 4. feb.

Norge skriker etter hennes type kompetanse og Astrid Rønsen hylles for hospice-utdannelsen hun har utviklet på NTNU. Det er et lite mysterium hvorfor ledelsen i Trondheim legger ned den vesle og litt eksotiske utdannelsen i Gjøvik.
Og ikke nok med det. i det samme møtet med sjefen ble programansvarlig Astrid Rønsen forfremmet til dosent på NTNU. En slags professor.
– Fy søren, det var en skikkelig opptur. Det å få en anerkjennelse på det jeg har balet med i tiår etter tiår er en enorm lettelse, sier Rønsen.
Innen palliativ omsorg har Rønsen vært en kritisk røst gjennom en lang karriere, hun har gått sine egne veier med tanke på utdanning og hun har alltid hatt en tett link til klinisk praksis.
Saken engasjerer mange og på Facebook-siden hennes hagler gratulasjonene etter at hun kunngjorde både den gode og den dårlige nyheten.
"Virksomhet av høyeste kvalitet"
I begrunnelsen til forfremmelsen står det blant annet at Rønsen er “klart kompetent til dosentopprykk” på grunn av hennes "omfattende utviklingsarbeid" av en "pedagogisk virksomhet av høyeste kvalitet”.
I tillegg får Rønsen skryt for å ha bidratt til at hospice-filosofi og -tankegangen har nådd bredt ut i befolkningen og blant politikere og beslutningstakere”.
Paradoksalt nok fikk Rønsen samtidig den knusende beskjeden om at utdanningen hennes er besluttet lagt ned av NTNU-ledelsen i Trondheim.
– Det er absurd. Vi har 163 førsteprioritetssøkere til 30 studieplasser og de kommer fra hele landet. En bekreftelse på etterspørsel etter en slik utdanning. Vi har en svært engasjert og dedikert studentgruppe. Slik har det vært over mange år, slår Rønsen fast.
– Må ha regnet feil
Årets søkertall indikerer altså at utdanningen har en oppside på over 400 prosent, hvis man hadde sett på utdanningen som et aksjeselskap.
Ifølge ledelsen på NTNU er det likevel økonomi som oppgis som grunnen til at studiet legges ned.
– Ledelsen må ha regnet feil. Hadde en brukt siste årenes erfaringstall med årlig opptak, ville inntektsgrunnlaget per år vært det dobbelte. Da går denne utdanningen i null eller pluss. I tillegg har vårt fagmiljø bidratt til inntekter ut over egen utdanning de siste årene knyttet til eksternt oppdrag, sa Rønsen til Universitetsavisa i våres.
Rønsens sjef i Trondheim, Siri Forsmo, ønsker ikke å presentere dette regnestykket i media.
– Fakultetets prioritering er å få aktiviteten og studietilbud tilpasset de økonomiske rammer vi har. Det må prioriteres innenfor det handlingsrommet vi har av pålagte og egeninitierte studieprogram. Jeg deler imidlertid bekymringen om at avvikling av studietilbud kan ramme primærhelsetjenesten, spesielt i Innlandet, sier Forsmo til Khrono.
Får ikke innsyn
Økonomien styres fra Trondheim og ifølge Gjøvik Campus´ øverste leder, viserektor Gro Iren Dæhlin, finnes det ikke spesifikke Gjøvik-tall.
– Det finnes ikke et «eget NTNU i Gjøvik»-budsjett, på lik linje med at dette ikke eksisterer for Ålesund eller Trondheim. NTNU i Gjøvik består av mange budsjettenheter, hvor vi har god oversikt hver for oss, sier Dæhlin
Likevel har hverken Rønsen eller andre ansatte på Gjøvik Campus fått innsyn i sin egen økonomi. Hun etterlyser derfor en bedre begrunnelse for at utdanningen nå legges ned.
– NTNU er en offentlig institusjon. Åpenhet om hvordan offentlige midler blir forvaltet er i alles interesse, sier Rønsen.
For Gjøvik betyr avgjørelsen at byen innen to år mister 60 dedikerte studenter, og en helt unik tverrfaglig utdanning i Norge.
Nå ser Rønsen seg etter et utdanningssted som ser nytten av fagfeltet.
– Jeg ser at NTNU har lukket døra og ser ingen grunn til å prøve å åpne den på nytt, sier hun.