Er politiet «besatt» av oppklaringsprosent?

Oslo, 2. januar 2026 – Norsk politi har i årevis blitt målt på ett tall over alle andre: oppklaringsprosenten. Andelen anmeldte lovbrudd som ender med en oppklaring har vært et sentralt styringsparameter fra Justisdepartementet, Politidirektoratet (POD) og Riksadvokaten.

Men nå viser ferske tall fra 2024 at prosenttallet har falt til et historisk lavt nivå på 40 prosent – ned fra 42 prosent i 2023 og hele 11 prosentpoeng lavere enn i 2019. Kritikere mener fokuset på dette ene tallet har blitt en besettelse som går på bekostning av forebygging, kvalitet og tillit.

Ifølge den årlige rapporten «Straffesaksbehandlingen i politiet 2024», utgitt av POD og Riksadvokaten i begynnelsen av 2025, ble bare 40 prosent av påtaleavgjorte saker regnet som oppklart i fjor. Dette er en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2023. Rapporten beskriver utviklingen som «urovekkende», og peker spesielt på lav oppklaring i vinningslovbrudd (16 prosent) og mishandling i nære relasjoner.

Riksadvokaten har gjentatte ganger uttrykt bekymring. Allerede i 2022 skrev embetet at «denne negative utviklingen må snus». I årets prioriteringer for 2025 er det innført nasjonale resultatmål: Minst 25 prosent oppklaring for mishandling i nære relasjoner og 50 prosent for alvorlig vold. – Avdekking av straffbare forhold og plassering av skyld er en forutsetning for redusert kriminalitet, uttalte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i fjor.

Historisk kritikk mot «tallfokuset»

Kritikken mot det sterke fokuset på oppklaringsprosent er ikke ny. Tilbake i 2009 kalte daværende leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, Riksadvokatens «ensidige fokus» på prosent og frister for et problem som stimulerer til feil prioriteringer og hemmer forebyggende arbeid. I 2013 uttalte en politimester at det var «for stort fokus» på tallet, spesielt for innbruddssaker med lav oppklaring.

Riksrevisjonen har vært blant de skarpeste kritikerne. I en rapport fra 2022 rettet de alvorlig kritikk mot politiet for fallende oppklaringsprosent fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020. – Det er alvorlig at oppklaringsprosenten går ned, særlig i saker med alvorlig kriminalitet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen den gang.

Hvorfor faller prosenttallet – og hvordan påvirker ulike sakstyper?

Ekspertene peker på flere årsaker. Kriminalitetsbildet har endret seg dramatisk: Mer digital bedrageri, organisert kriminalitet og vinningslovbrudd som er vanskeligere å oppklare. Vinningsaker utgjør nå en større andel av porteføljen, og trekker tallet ned.

Tidligere løftet narkotikasaker den totale oppklaringsprosenten betydelig, siden mange av dem (spesielt bruk og besittelse) var enkle å oppklare – ofte over 80–90 prosent historisk. Etter Riksadvokatens retningslinjer fra 2021–2022 om å deprioritere mindre alvorlige narkotikalovbrudd, har antall slike saker falt kraftig, mens andelen grove narkotikasaker (som er vanskeligere å oppklare) har økt. I flere distrikter ligger oppklaringen for narkotika nå rundt 46–65 prosent, og bidrar ikke lenger like mye til å holde totaltallet oppe.

Enda lavere ligger oppklaringen for voldtektssaker: Bare 26 prosent i 2024 (ekskludert voldtekt av barn under 14 år), ned fra rundt 32 prosent i perioden 2019–2023. Dette skyldes ofte krevende bevisbilder i «ord mot ord»-situasjoner. Riksadvokatens nasjonale kvalitetsundersøkelse av voldtektssaker (2024) viser god kvalitet i etterforskningen, men understreker utfordringer med digitale spor og kompetanse. Kun ca. 10 prosent av sakene ender med tiltale.

POD og Riksadvokaten understreker at fallet er «sammensatt», og at kvalitet i etterforskning av alvorlige saker faktisk har bedret seg. Likevel innrømmer rapporten at ressursknapphet fører til at mange «mengdesaker» henlegges uten full etterforskning.

Internt i politiet er det delte meninger. Noen mener tallet er en nødvendig målestokk for effektivitet, mens andre – som fagforbund – advarer mot at det skaper et «kvantitetsjag» på bekostning av forebygging og tillitsbygging.

Veien videre

Regjeringen har styrket politibudsjettene de siste årene, og i tildelingsbrevet for 2025 kreves det bedre resultater på straffesaksområdet. POD skal samarbeide tettere med Riksadvokaten om tiltak, inkludert mer kunnskapsbasert politiarbeid og digitalisering.

Men spørsmålet mange stiller seg: Er oppklaringsprosenten fortsatt det riktige hovedmålet? Eller bør politiet måles mer på tillit, forebygging og kvalitet – som i land som England og New Zealand?

Tilliten til norsk politi er fortsatt høy, men hvis fallet fortsetter, kan det endre seg. For ofrene som aldri får svar – enten det gjelder voldtekt, narkotikaforbrytelser eller andre lovbrudd – er tallet mer enn statistikk: Det er rettferdighet.