RUSFORSKER FORKLARER: Få dør av kokain, men får mye oppmerksomhet i mediene

Opioidene tar fortsatt flest liv i Norge.

Thomas Clausen er lege, professor og en av Norges mest sentrale forskere innen rus- og avhengighetsfeltet. Han er tilknyttet Universitetet i Oslo og SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning). (FOTO: UiO)

– Hvis vi ser på overdosedødsfall i Norge, så har opioider dominert i mange år. Rundt 70–80 prosent av dødsfallene har ett eller flere opioider til stede, sier Thomas Clausen, rusforsker ved Universitetet i Oslo.

Han viser til stoffer som morfin, oksykodon, kodein, tramadol og heroin.

– Det er disse stoffene som går igjen når vi undersøker hva folk faktisk dør av, sier han.

Kokain beslaglegges i banankasser, diskuteres på russebusser og glamoriseres i TV-serier som Exit. Det er ikke kokain som driver dødsstatistikken når nordmenn dør av overdose.

Slutter å puste

Grunnen til at opioider er så farlige, er hvordan de virker på kroppen.

– Opioider virker mange steder i kroppen og hjernen. De lindrer smerte, og de gir rus og velvære. Men de virker også i det området av hjernen som styrer pustefrekvensen, forklarer Clausen.

– I høye doser senker de pustefrekvensen. Man puster saktere og dårligere, og i veldig høye doser kan man rett og slett slutte å puste. Da får hjernen ikke nok oksygen, og det kan føre til døden.

I mange av dødsfallene er det ikke bare ett stoff involvert.

– De fleste som dør har en blandingscocktail av flere stoffer i kroppen – for eksempel alkohol, benzodiazepiner, kokain og opioider. Men hvis det finnes opioider i blandingen, er det som regel opioidene som vipper det over, sier han.

Kokain får mest oppmerksomhet – men ikke flest dødsfall

Kokain har de siste årene fått mye oppmerksomhet i media, både gjennom store beslag og gjennom saker om økt bruk i befolkningen.

EIGIL (26) DØDE: Politiet vil ikke svare på spørsmål om livet hans kunne vært reddet

Clausen understreker at det ikke er feil at kokain omtales som et problem, men det kan gi et skjevt inntrykk av hva som faktisk tar liv.

– Det er helt riktig at kokain ikke er den viktigste dødsårsaken når vi snakker om overdose. Der er det fortsatt opioidene som er hovedproblemet, sier han.

Stimulantia som kokain og amfetamin står ifølge ham for rundt 10 prosent av overdosedødsfallene.

– Kokain og andre sentralstimulerende stoffer gir andre typer risiko. De kan gi høy puls og høyt blodtrykk, og hos sårbare personer kan det føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Men det er betydelig sjeldnere at de gir dødelige overdoser enn opioider gjør.

Kokain på andreplass – men 95 prosent har ikke brukt det siste år

Selv om kokain ikke dominerer dødsstatistikken, har bruken økt.

– Ser du på narkotikabruk i Norge, er cannabis det mest brukte illegale rusmiddelet, og så kommer kokain trolig på andreplass, sier Clausen.

Tall fra befolkningsundersøkelser viser at:

• Omtrent 9–10 prosent av unge voksne sier de har brukt kokain minst én gang i løpet av livet.

• Rundt 5 prosent har brukt kokain det siste året.

– Det betyr at 95 prosent av de unge voksne ikke har brukt kokain det siste året, understreker han.

Likevel er økningen reell.

– En av pilene som peker tydeligst oppover de siste årene, har vært kokain. Det gjelder særlig unge voksne menn, som ofte er de som først tar opp nye rusmiddelfenomener, sier han.

Exit, Snapchat og banankasser

Clausen peker på flere årsaker til at kokain har fått mer plass – både i samfunnet og i offentligheten.

For det første handler det om tilgjengelighet.

– Det fysiske tilbudet av kokain i Europa og Norge har økt. Produsentene i Sør-Amerika har i stor grad pushet kokain med høyere kvalitet inn på det europeiske markedet de siste tiårene. Når tilbudet øker, vil også bruken ofte øke, sier han.

Samtidig har måten vi snakker om rus på endret seg.

– Vi ser en normativ glidning, særlig blant unge voksne, i retning av mer rusliberale holdninger. Flere tenker at “rusmidler er ikke så farlig”, eller at alkohol kanskje er enda farligere, og at folk må få gjøre som de vil så lenge de ikke skader andre.

I tillegg spiller kultur og medier inn.

– Serier som Exit og innhold i sosiale medier eksponerer oss for kokainbruk. Noen vil se det som en advarsel og tenke “se hvor galt det kan gå”, mens andre vil se kule fester, dyre biler og tenke at dette virker attraktivt. Det påvirker hvordan vi oppfatter stoffet, sier Clausen.

Alkohol: det store, stille problemet

I debatten om illegale rusmidler mener Clausen det er viktig å ikke glemme alkohol.

– Samfunnsbelastningen i Norge er først og fremst alkoholrelatert. Mange flere får helseskader og dør av alkohol enn av kokain, sier han.

Han understreker at det handler om hvor mange som faktisk bruker stoffet.

– Nesten hele den voksne befolkningen drikker alkohol, mens det er en langt mindre andel som bruker kokain eller opioider. Da sier det seg selv at alkohol totalt sett gir mye større skade, selv om akutte dødsfall ved enkeltinntak er sjeldne.

Ifølge Helsedirektoratet ble det i 2023 registrert 450 alkoholutløste dødsfall i Norge — det høyeste på flere tiår.

De fleste alkoholrelaterte dødsfall i Norge skyldes langvarig bruk, ikke akutte “overdoser”. Alkohol skader nesten alle kroppens organer, og over tid kan det føre til leversvikt, hjerte- og karsykdom, bukspyttkjertelbetennelse og flere kreftformer.

Det finnes også akutte dødsfall ved svært høye promiller — såkalt akutt alkoholforgiftning — der hjernen rett og slett slutter å regulere pust og bevissthet.

I tillegg bidrar alkohol indirekte til mange dødsfall gjennom ulykker, fall, vold, drukning og trafikk, fordi rus svekker dømmekraft og reaksjonsevne.

Selv om akutt forgiftning er sjelden, er den samlede dødeligheten fra alkohol betydelig høyere enn for kokain og andre illegale rusmidler.

ANALYSETJENESTEN: – Kokainen er overraskende ren

Syntetiske opioider – en tikkende bombe?

I USA har syntetiske opioider som fentanyl ført til en eksplosjon i overdosedødsfall. I Norge har man så langt unngått de verste scenariene.

– Det er funnet noe fentanyl i norske dødsfall, men da stort sett fra medisinske produkter, sier Clausen.

Derimot har en annen gruppe syntetiske opioider, såkalte nitazener, dukket opp.

– Vi hadde over 20 dødsfall knyttet til nitazener i 2023. Det er fortsatt en liten andel av totalen, men nok til at vi følger nøye med, sier han.

I enkelte europeiske land har syntetiske opioider allerede fått mye større gjennomslag.

– I land som Estland og Latvia har slike stoffer stått for omtrent halvparten av overdosedødsfallene i perioder, og nesten doblet antallet. Det viser hvor dramatisk det kan bli hvis de får fotfeste i markedet, sier Clausen.

Så langt har ikke Norge opplevd noe lignende.

– Heroin og andre “klassiske” opioider dominerer fortsatt i Norge. Men vi må være forberedt på at bildet kan endre seg, sier han.

– Opioid-dødsfallene har dominert i 30 år

Når debatten domineres av kokain, mener Clausen det er en fare for at man mister hovedproblemet av syne.

– Når vi snakker om overdosedødsfall, har opioidene dominert i over 30 år, sier han.

Derfor mener han det er avgjørende at politikkutforming og forebygging ikke styres av det som til enhver tid får mest medieoppmerksomhet.

– Kokain er et voksende problem, og det må tas på alvor. Men hvis målet er å redusere antall som dør, kommer vi ikke unna at opioidene fortsatt er hovedfienden, sier Clausen.

LUKAS LEVING (14): – Hvis politiet skal gå rundt med pistol, da MÅ de ha kroppskamera