top of page

– Kokainen er overraskende ren

Oppdatert: 24. jan.

Analysetjenesten har gjennomført rundt 1500 tester av ulovlige rusmidler. Her er funnene.


Bertil Gjendemsjø er én av to ansatte ved analysetjenesten. Her preparerer han en demonstrasjonstest med et stoff noe som likner kokain.
Bertil Gjendemsjø er én av to ansatte ved analysetjenesten. Her preparerer han en demonstrasjonstest med et stoff noe som likner kokain.

Prosessen med å få til en fungerende analysetjeneste for ulovlige rusmidler startet allerede i 2017, men var først på plass i 2022. I likhet med sprøyterommene er det et tiltak som er ment å begrense skade.


Det som er ulikt sprøyterommene er at man ikke trenger å være bruker for å ta imot tjenesten. Også pårørende er velkommen.


Alle som ønsker kan komme å analysere stoffet sitt her ved å avtale en time via en anonym e-post-tjeneste (Proton Mail), eller møte opp personlig med stoffet man ønsker analysert. Det eneste man trenger å gjøre er å svare på en spørreundersøkelse (anonymt selvfølgelig).

Nestleder i Tryggere Ruspolitikk Dagfinn Hessen Paust.
Nestleder i Tryggere Ruspolitikk Dagfinn Hessen Paust.

– Det viktigste vi driver med er kunnskapsformidling. I tillegg til å få analysert stoffet sitt her, formidler vi i tillegg relevant informasjon om dosering og om potensielt dødelige kombinasjoner av narkotika, sier nestleder i Tryggere Ruspolitikk (FTR) Dagfinn Hessen Paust.


Hittil har tiltaket kun fått støtte fra Oslo Kommune og Stiftelsen Damm på til sammen 900.000 kroner.


Hvorfor er dette så vanskelig?


– Det er en kombinasjon av at de synes det er veldig skummelt og at det er uregulert. Vi har klart å gjøre dette på en måte som ikke nødvendigvis er ulovlig, men derfor er det også er trange rammer. I tillegg tror jeg de er opptatt av at ikke hvem som helst skal kunne drive med dette. Nå tror jeg de har tillit til oss som aktør, men det er mulig de ikke hadde det før, sier Paust.


Frem til nå har Tryggere Ruspolitikk vært alene om dette tilbudet i Norge, men en ny tjeneste med Arild Knutsen i spissen er på trappene, ifølge nestlederen. . Tryggere Ruspolitikk får dermed konkurranse.


Forsiktig optimist

Flere organisasjoner har søkt støtte fra Helsedirektoratet om å drive med rusmiddelanalyse, men til nå har alle fått avslag.


I sin siste søknad til Helsedirektoratet er FTR-ledelsen mer optimistisk.


– Det er ikke utenkelig at de innvilger denne gangen. De har i hvert fall etterspurt mer dokumentasjon, sier Paust.


Tanken er at det skal bli et nasjonalt system med mer eller mindre avanserte analysetjenester, hvor alle er koblet sammen for å komme frem til en best mulig tjeneste.


Organisasjonen venter å få svar rundt månedsskiftet.


– Nå ligger det an til at det blir et tiltak i offentlig regi i samarbeid med aktører som oss. Det var det mindre snakk om tidligere. Jeg tror det handler mest om at de vil ha regien, sier Paust.


Naboen til Oslo Spektrum


De holder til på Lilletorget 1 i Oslo, vegg-i-vegg med Eikaklinikken (oppkalt etter "gatelegen" Sverre Eika), som også eid av Tryggere Ruspolitikk, med den velkjente legen Stig Asplin som én av frontkjemperne.



Hver torsdag mellom 12 og 18 tar de altså i mot narkotika som analyseres slik at brukeren får mulighet til å revurdere og eventuelt unngå en dårlig opplevelse, eller i verst fall døden.


Ønsker du på komme i kontakt med Analysetjenesten kan du klikke på denne lenken her. Da vil du komme til en informasjonsside som forteller deg hva du skal gjøre.


Tilbudet er gratis for alle.


Bekjemper utenforskap


– Det aller viktigste med denne tjenesten er at vi kommer i kontakt med folk. Man kan diskutere tiltak til man blir blå, men det hjelper ingenting hvis man ikke har kontakt med dem det gjelder, sier Paust.


Ikke bare får brukeren viktig informasjon fra olkene som jobber der og dermed en unik mulighet til revurdere narkobruken, men jo flere prøver som tas gir Tryggere Ruspolitikk statistikk som sier noe om hvordan Norges "narkolandskap" ser ut.


For eksempel: Et gledelig "funn" fra statistikken er fraværet av fentanyl i testene som har blitt gjort. I USA er dette svært utbredt og har kostet mange mennesker livet. Deriblant en rekke superstjerner som Prince, Tom Petty, Mac Miller og Lil Peep.



ree

100 RENT STOFF: Svaret kommer i løpet av noen minutter ved denne typen testing. En renhet på 100 prosent tyder på at dette er et legemiddel.



God kokain, elendig amfetamin


– Det mest overraskende er vel hvor elendig amfetaminmarkedet i Oslo er for tiden. Der er det ekstremt lav kvalitet, sier Paust.


Kokain koster gjerne fem ganger mer enn amfetamin, så logisk sett er det mer å tjene på å blande ut kokain - enn amfetamin.


En teori er at mange av de resurssterke som var i markedet tidligere har fått resept på amfetamin hos legen eller har gått over på kokain.


Resultatene viser amfetamin ofte utblandet med laktose, kreatin, magnesium og mel.


For noen er det kanskje også en gledelig nyhet at kokainen i Norge holder en høy standard.


– Kokainen vi får inn er som regel over 80 prosent rent. Ifølge Kripos gjelder dette over hele landet og det er også det vi ser i store deler av Europa, sier Paust.


Hvorfor er det slik?


– Det kan ikke være noe annet enn tilgjengeligheten. Kokain har blitt renere og billigere. Likedan med MDMA som ofte er så ren som man kan få det, sier Paust.


ree

Bertil og Barry: Den siste teknologien for denne typen tjenester er faktisk engelsk. Barry kommer fra Universitetet i Bath, som FTR samarbeider med. Universitetet regnes som ett av Englands beste universiteter. England fikk nylig sin egen analysetjeneste.



Hei kjære leser.


Jeg heter Jon Herland (45) og er journalist med mange års erfaring fra blant annet E24, NRK, TV 2, Vårt Land og Aftenposten. Jeg er ansvarlig for denne og de andre sakene du finner på Plu2news.com.


Som journalist er én av mine viktigste oppgaver å gi en stemme til de "stemmeløse". I tillegg til dette skal journalistikk fungere som en "vaktbikkje" overfor statsmaktene (politi, politikere og rettsapparat). Det er derfor vi kaller oss "Den fjerde statsmakt".


VG, Aftenposten, NRK, Dagbladet, TV2.no (mainstream media) er noen av mediene jeg har vært i kontakt med. Ingen av disse har vist noen form for interesse i temaet, til tross for et skrikende behov.


"Mainstream media" ser ikke at politiet driver politikk, at rettssystemet utnytter mennesker som trenger hjelp (ikke isolasjon) og politikere som utnytter mangelen på kunnskap i befolkningen for å oppnå mer makt. (Et koldtbord for en ekte vaktbikkje.)


Her er noen eksempler:


Eigil ble mishandlet og fikk hjemmet sitt rasert fordi kjæresten ringte legevakten etter hjelp når Eigil ville ta sitt eget liv Politiet klarte ikke å redde Eigil, som døde i sommer.



Siden jeg ikke har en redaksjon å støtte meg til håper jeg på tilbakemeldinger fra leserne og inviterer til å komme med forslag til oppfølgere av eksisterende saker eller tips til andre saker. Helst her i kommentarfeltet, men du kan også få kontakt med meg på mail.


Uansett hva du måtte mene, så ønsker jeg deg en fin dag i den norske friheten.


Vennlig hilsen Jon Herland.






Dette er ett av mange "velbegrunnede" avslag jeg har fått. Saken gjaldt legen Stig Asplin som ble "avskiltet" og derfor gikk til sak mot staten, noe VG ikke finner aktuelt. (Etter noen bisarre runder i rettssystemet fikk plutselig legen tilbake retten til å skrive ut medisiner og han kunne fortsette som normalt.)
Dette er ett av mange "velbegrunnede" avslag jeg har fått. Saken gjaldt legen Stig Asplin som ble "avskiltet" og derfor gikk til sak mot staten, noe VG ikke finner aktuelt. (Etter noen bisarre runder i rettssystemet fikk plutselig legen tilbake retten til å skrive ut medisiner og han kunne fortsette som normalt.)



 
 
 

Kommentarer


Subscribe to Our Newsletter

Thanks for submitting!

  • Facebook
  • Twitter
  • Youtube

© 2025 
Ansvarlig redaktør: Jon Herland

bottom of page