SMÅBARNSFAR SNAKKER OM SELVMEDISINERING: – Cannabis gir meg stabilitet

Legen kan ikke tilby ham en tilfredsstillende medisin, men det kan kriminelle gjenger i Oslo. Småbarnsfaren punger heller ut fra egen lomme og blir kriminell for å få den medisinen han mener funger best.

Han gnir tobakken fra en sigarett ut i en liten bolle. Så tar han frem en liten posen med noe grønt og buskaktig som ser ut som det kommer rett fra naturen. Han knuser det i en grinder i tobakken og lager en liten mix med fingrene.

Det lukter mye og naturlig. Kanskje til og med økologisk. Så bretter han en liten papplapp og ruller det til en bittelliten rull som han putter i enden av et stort sigarettpapir. Det er filteret, eller munnstykket.

Han tar blandingen sin og heller det på papiret til mixen blir tålig jevnt fordelt utover. Så slikker han på papiret så det ligner en lang og tynn kjegle. Han dunker den litt mot bordflaten, før han setter fyr på den under vifta på kjøkkenet sitt. Nå lukter det enda mer og litt røyk.

Slik får han i seg medisinen sin. Folk flest tar bare en pille og ferdig med det. Denne karen har et helt ritual når han skal medisinere seg.

Med tanke på at det er narkotika han bruker, klarer han seg tilsynelatende bra der han sitter under viften sin. Sammen med samboeren forsørger han to barn i et godt møblert hjem.

– Denne «medisinen» er ikke laget for å kurere årsaken til problemet, men heller lindre symptomer, sier han.

Ukjent diagnose

Han vet ikke helt hva greia hans er, men noe har han slitt med hele livet.

Han er enebarn og “ganske bortskjemt”. Han var 16 år første gang han prøvde å røyke cannabis og han var stort sett ærlig med moren om hva han drev med.

–  Da jeg bodde hjemme hadde jeg et rom som ikke var koblet til huset. Det var huset til mormor som var nabo. Og der satt jeg og røyka og spilte gitar og fikk holde på som jeg ville. Mamma latet vel bare som at det ikke fantes. Hun ville ikke forholde seg til det, sier han.

Moren er lesbisk og hun ble gravid etter en one-night stand med en kar som var gift og hadde barn. Selv om hun ønsket seg barn, var det ikke planen å bli gravid har hun fortalt sønnen. Faren har han bare møtt en gang da han var tenåring.

– Jeg fikk det stort sett som jeg ville med moren min. Hun gav meg egentlig et bilde av en urealistisk god verden og prøvde å skjerme meg for alt som var vondt. Etterhvert som jeg har blitt voksen har jeg blitt slått i bakken av flere kjipe opplevelser. Jeg har forstått mer og mer hvor jævlig verden faktisk kan være, sier han.

Han var 13 år da han først møtte sin far, og siden da har de hatt regelmessig kontakt. Han sier selv at han ikke vet hvordan det er å ha en far.

– Jeg får aldri slappe av. Jeg er litt for selvkritisk. Har en maskin, eller en motor som bare går og går i hodet. Et slags hull som jeg prøver å fylle. Det må skje et eller annet ekstremt. Det er en smerte som bare lindres gjennom å trene jævlig hardt, forteller han.

Så i noen år da han var ung trente han hver dag og kanskje to ganger om dagen.

Men etterhvert fant han alkohol.

– Det ble et stort poeng for meg å drikke. Jeg drakk meg alltid drita i helgene. Men jeg blir ikke helt god når jeg drikker så mye, sier han.

Hadde han fortsatt med alkohol hadde det gått veldig dårlig, mener han.

– Cannabisen ga meg en stabilitet som jeg aldri har følt før eller siden. Det er på en måte det mildeste tiltaket som gjør meg funksjonell, har jeg funnet ut den harde veien, sier mannen.

Men han ville ikke identifisere seg selv som en hasjrøyker. Likevel begynte han å røyke daglig da han begynte å studere som 20-åring.

Han har gått til psykolog som langt på vei legitimerte måten han valgte å takle problemene sine på.

Mistet personlighet av legemidler

Han fikk diagnosen ADHD i voksen alder, men ingen av medisinene som legen kunne tilby fungerer for ham.

– Jeg prøvde et vell av stimulantpreparater. Elvanse, Ritalin, Concerta, Attentin og så videre. Jeg har også vært gjennom SSRI-preparater (lykkepiller) og diverse sovemedisiner.  Alle  var helt forferdelige, egentlig. De fjerne deler av personligheten min. Noe jeg ikke kan leve med, sier han.

Babyen hans på noen måneder henger og dingler i en tynn tråd i dørkarmen.  Opp og ned, opp og ned. Det er en slags moderne vugge til noen tusen kroner. Samboeren og treåringen har gått og lagt seg i en annen etasje.

Så dette er kanskje en slik historie du aldri hører om, hvor narkotika ikke har ført til total ruinering, men heller en form for stabilisering.

Én ting er sikkert, hadde han fortsatt med alkohol ville han ikke hatt en god jobb, hus, to biler, familie og barn, mener han.

Livet som stein

Før han skrev sin siste hovedoppgave kjøpte han inn 50 gram med marihuana, så han skulle slippe å tenke på at han måtte ut og ordne mer og heller fokusere hundre prosent på oppgaven de ukene.

– Når jeg bruker det faller tankene litt mer på plass. Impulsiviteten dempes, og jeg blir mindre rastløs. Jeg kan fokusere bedre på monotone oppgaver. Får nok litt lavere IQ, men litt bedre konsentrasjon på en måte. sier han.

På oppgaven fikk han en B. Hele livet hans har stort sett vært påvirket av cannabis.

– Jeg tok lappen stein. Jeg har gjort det meste i livet mitt påvirket av cannabis. Så dette er jo kanskje den beste medisinen for meg. Og jeg skulle egentlig fått det under oppsyn av lege, med riktig dosering. Da kunne jeg følt meg som en lydig borger og en del av systemet, sier han.

Snakker du med legen om det?

– Nei, det har jeg lært for lenge siden. Jeg snakker ikke med noen om det. Heller ikke helsevesenet. Jeg vil ikke ha det inn i noe system. Det kan ødelegge livet mitt fullstendig, sier pappaen.

Familieidyll

Røykingen gjør at han er mer i kontakt med familien mener han – på generell basis. Samboeren synes det er greit at han røyker hver dag og er nok enig i at det er til det beste for familiefreden.

– Jeg tror hun også skjønner at det har en mental effekt som er fordelaktig for henne. Sånn sett er det kanskje litt “enabling”, eller tilrettelegging fra hennes side.  Så det passer ikke helt helt å slutte. Jeg blir ustabil og det går utover både henne og familien.

Hjemmet hans er strøkent, med mye lys og en vakker utsikt utover dalen. Stuen er dekorert med store planter, pene møbler og noen dyre gjenstander.

Få hadde nok tenkt at dette er en hasjrøykers hjem. Dessuten røyker han ikke hasj, men marihuana. Det er litt viktig for ham. Folk flest, spesielt de litt eldre, aner nemlig ikke hva det er og forbinder det nærmest med knekk i knærne.

I garasjen har de to biler parker.

Får du litt angst når du tenker på at du kjører rundt med høy promille konstant?

– Ja, det er et tullete system. Hvis jeg blir stoppet så går det til helvete. Jeg prøver å ikke tenke på det og jeg har jo ikke noe forsikring. Skjer det noe, så tar de blodprøver av meg og da er jeg ferdig, sier han.

Er du en risiko i trafikken?

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg kjører bra, er årvåken, holder avstand og så videre. Jeg kjører mye og ser mange andre som kjører dårligere, mener jeg, sier mannen.

Mange over 60 har tror cannabis er først skritt på veien til heroin. Føler du et behov for å prøve sterkere stoff?

– Nei, men jeg har økt dosen siden jeg begynte å røyke. Da jeg var yngre hadde jeg ikke råd til å røyke så mye. Så jeg røyker mer, men trenger ikke noe sterkere. Jeg har prøvd mye forskjellig narkotika, men det funker ikke for meg, sier pappaen.

Planen etterhvert er å bygge hus i et villastrøk utenfor Oslo hvor de allerede eier en tomt.

– Unge folk forstår

Hvordan tenker du at samfunnet ser på deg som hasjrøyker?

– Nei, det er vanskelig. Man havner automatisk litt på utsiden. Og bare språket som blir brukt om det, det lave kunnskapsnivået og forståelsen for det er vanskelig å hanskes med. Jeg blir fratatt mange rettigheter. Bilforsikringen er for eksempel nokså unødvendig, for skulle det skje noe så er det blodprøver som gjelder og jeg kommer til å få skylden uansett. Heldigvis er det endring. De unge som vokser opp skjønner at dette ikke er så farlig. Det er et paradigmeskifte og mange land har jo allerede legalisert cannabis.

Vil du råde andre til å gjøre som deg?

– Jeg tenker det er best å klare seg uten noe som helst. Lære seg å løse livet uten ekstra substanser. Men hvis man først skal gjøre det, så må man gjøre det i skjul. Da blir det ingen problemer, sier han.

Bør det legaliseres?

– Ja, all narkotika bør legaliseres og strengt reguleres for å få buk med kriminaliteten. Det er jo et paradoks at alkohol er lovlig, som er noe av det verste av rus som finnes. Hvorfor skal det være så lett tilgjengelig overalt da? Jeg blir helt idiot når jeg drikker, sier han.

Hadde det blitt mindre rus i samfunnet da?

– Nei, jeg tror ikke det. Men folk hadde brukt mer det som passet dem og ikke nødvendigvis drukket seg drita på alkohol, som det er mye av i Norge, sier mannen.

Har du noensinne kommet i trøbbel med politiet?

– Ja, en gang da jeg bodde hjemme. Vi hadde ikke noen plass å røyke, så vi satt i bilen på en parkeringsplass utenfor et museum i Oslo. Det var en securitasvakt der. Typisk at han ringer politiet nå, tenkte jeg. Og det skjedde. Plutselig så var de der og dro oss ut av bilen, la oss i håndjern og dro oss bortover bakken og inn i politibilen. De var jævlig voldsomme. Og inne i bilen så spilte de sånn good-cop/bad-cop. Jeg ble satt på glattcealle i åtte timer. Når jeg slapp ut igjen neste morgen hadde de tatt siggen min og rullepapiret, men ikke grinderen hvor det lå en joint. Så vi kunne røyke litt når vi slapp ut igjen. Jeg fikk vel en bot på 6000 kroner, sier mannen.

Til forsiden

Les også: – Få dør av kokain, men får likevel mye oppmerksomhet

Les også: 14-åring mener bevæpnet politi MÅ ha kroppskamera