top of page

LUKAS LEVING (14): – Hvis politiet skal gå rundt med pistol, da MÅ de ha kroppskamera

Oppdatert: 3. des.


ree

Norsk politi er nå generelt bevæpnet, men landet har ennå ikke etablert et system for kroppskamera.



Etter situasjonen i Kongsberg er det kanskje forståelig at norsk politi ikke ønsker seg kroppskamera. Men hvor heldig er det at de går rundt med pistol og ikke kamera?


"Alle" Plu2 har snakket med´, mener det er et stort problem, spesielt med tanke på rettssikkerheten at Norsk politi er bevæpnet og ikke har kroppskamera.


Det gjør at maktbruk i situasjoner fortsatt hviler på ord mot ord – med alle de usikkerhetsmoment det medfører.


For mange borgere er det en svakhet Norge ikke bør leve med.


– Hvis de skal rundt med pistol, bør det være under visse omstendigheter og da MÅ de ha kroppskamera, sier Lukas Leving (14). Plu2 treffer ham i Gjøvik hvor han og noen klassekamerater selger kaffe og julekaker til operasjon dagsverk.


Hva sier Politidirektoratet?


Ifølge POD er situasjonen klar: «Det er ikke besluttet innføring av kroppskamera i norsk politi.»


I stedet har direktoratet satt i gang et forprosjekt «som skal kartlegge om, og hvordan, kroppskamera kan tas i bruk i politiet.»


POD understreker at forprosjektet «er i en tidlig fase som vil vare minst ut 2026.» Det er fortsatt ikke avgjort om det blir pilotering. Som Sylju uttrykker det:

«Kroppskamera kan gi flere mulige fordeler, blant annet økt sikkerhet for både innbyggere og tjenestepersoner, styrket rettssikkerhet og bedre dokumentasjon i både operativ tjeneste og etterforskning.»

Men:

«Foreløpig ser vi at juridiske og personvernmessige rammebetingelser er de mest kritiske og må avklares før en eventuell pilot kan vurderes.»

Hvor kort Norge har kommet


Mens flere land har brukt kroppskamera i år – noen i over et tiår – befinner Norge seg fortsatt i idé- og kartleggingsfasen. Det vil si:

  • Ingen beslutning om innføring.

  • Ingen pilot planlagt.

  • Forprosjektet varer minst til 2026.


Det betyr at Norge, med generell bevæpning på plass, mangler det man i mange andre land ser på som standard beskyttelse av borgernes rettssikkerhet: objektiv dokumentasjon av politiets maktbruk.


Rettssikkerhetens pris: Når dokumentasjonen mangler


I møte med bevæpnet politi – særlig under sterke inngrep, maktbruk eller pågripelse – burde det være selvinnlysende at handlinger dokumenteres systematisk. Uten kamera er det borgerens ord mot tjenestepersonens. Dårlig bevisgrunnlag kan føre til at maktbruk aldri etterprøves, kritikk forsvinner, og feil ikke rettes.


At POD erkjenner at «juridiske og personvernmessige rammebetingelser er de mest kritiske», viser nødvendigheten av grundighet. Men det bør aldri bli en unnskyldning for å utsette – særlig ikke når borgernes sikkerhet og rettsvern settes på vent.


Hvorfor andre lands erfaringer bør veie tungt


I land som har innført kroppskamera har det vist seg nyttig – både for å beskytte borgere og politi. Dokumentasjon gir trygghet, reduserer konflikter og gir et objektivt grunnlag for vurdering.


Dersom Norge venter til «alt er perfekt», kan det ta enda flere år før ordningen ser dagens lys — mens innbyggerne allerede lever under et system der maktbruk uten kamera er normalisert.


Rettssikkerhet bør veie tyngre enn evige utredninger


Norge har så vidt begynt å utrede kroppskamera. Det har ikke skjedd en pilotering, og det finnes ikke engang en klar plan for innføring. Samtidig bærer politiet skytevåpen til hverdags.


I en slik situasjon er det ikke tilstrekkelig med gode intensjoner.


Som Politidirektoratet selv peker på, kan kroppskamera gi «styrket rettssikkerhet og bedre dokumentasjon.»


Problemet er at vedtaket om kamera stadig utsettes. For borgerne kan det bety at årsvis med maktbruk — uten mulighet for etterprøving — fortsetter.


I en rettsstat bør ikke det være akseptabelt. Retten til å bli dokumentert under maktbruk bør ikke avhenge av når eller hvor – men være garantert.



 
 
 

Subscribe to Our Newsletter

Thanks for submitting!

  • Facebook
  • Twitter
  • Youtube

© 2025 
Ansvarlig redaktør: Jon Herland

bottom of page