RÅDER POLITIFOLK TIL Å IKKE VARSLE: – Vi har aldri bedt noen tie om lovbrudd

PF-leder Unn Alma Skatvold. (Foto: Politiets Fellesforbund)

Politiets Fellesforbund (PF) står fortsatt ved sitt omstridte vedtak fra 2017.

Politiets Fellesforbund vedtok i 2017 å fraråde medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold internt i politiet. Bakgrunnen var flere alvorlige varslingssaker som skal ha ført til sykdom – og i enkelte tilfeller selvmord – blant ansatte på begge sider av sakene.

– Vi så medlemmer som ble sykmeldt, både de som varslet og de det ble varslet på. I noen tilfeller mistet vi kolleger i kjølvannet av slike prosesser, sier PF-leder Unn Alma Skatvold.

Hun beskriver vedtaket som et «vern av medlemmers psykiske helse».

– Aldri handlet om lovbrudd

Skatvold avviser at forbundet noensinne har rådet medlemmer til å ikke varsle om straffbare handlinger.

– Vi har aldri sagt at man ikke skal varsle om lovbrudd. Vårt vedtak handlet om å ivareta medlemmene i utrygge varslingssystemer, ikke om å skjule kriminalitet, sier hun.

Hun legger til at PF i slike saker gir støtte i prosessen, men ikke går inn i innholdet i varslene.

Vil snu – men først når det blir trygt nok

Skatvold sier hun ønsker å oppheve vedtaket – men ikke før varslingssystemene i politiet fungerer slik de skal.

– Målet mitt er å snu vedtaket. Men først må vi være trygge på at systemet ivaretar folk godt nok. Det er belastende å være varsler – men også å bli varslet på, sier hun.

Hun peker på tre forhold som må på plass:

• Evaluering av det nye varslingsombudet, som har eksistert i litt over ett år

• Implementering av nye varslingsrutiner i politiet etter jul

• Bedre håndtering av varslingssaker i politidistriktene

– Når vi ser at systemet fungerer, skal vi endre vedtaket. Det er mitt mål i perioden jeg er leder, sier Skatvold.

LES OGSÅ: Eigil ringte legevakten, så kom politiet

LES OGSÅ: Eigil Ottersen er død – 26 år

Permanent bevæpning – uten bodycam

Samtidig står norsk politi i en situasjon som er unik i Europa: permanent bevæpning uten nasjonal innføring av kroppskamera.

Skatvold mener kameraer kan øke tilliten til politiet.

– Vi ser fra andre land at kroppskamera demper konflikter. Det kan være en fordel både for publikum og politiet. Når ting blir filmet, endrer atferden seg, sier hun.

Hun peker på økonomi og prioriteringer som årsaken til at Norge ligger etter.

– Bodycam står på prioriteringslisten, og det testes nå i enkelte distrikt. Men politiet har ikke et eget investeringsbudsjett slik som Forsvaret. Det handler om ressurser, sier hun.

Feil oppfatning i offentligheten

Skatvold mener PFs opprinnelige intensjon er blitt misforstått.

– Noen tror vi har bedt politifolk om å tie. Det stemmer ikke. Vi ønsket å beskytte medlemmer mot et system som kunne gjøre dem syke. Men vi skal tilbake dit at det er trygt å varsle, sier hun.

FAKTA:

Varsling i Norge – noen kjente saker

• Monika-saken (politi) – drapssak gjenåpnet, varsler fikk Fritt Ord-pris

• NAV-skandalen – systemfeil oversett, uskyldige dømt

• Forsvaret – omfattende varslingssaker om kultur og seksuell trakassering

• PST og politidistrikter – habilitet og kulturkritikk

  
  

PF og varsling

• Vedtak fra 2017 frarådet varsling om kritikkverdige forhold

• Bakgrunn: psykisk belastning og risiko for gjengjeldelse

• PF: Vedtaket gjaldt prosess, ikke innhold

• Mål nå: Oppheve vedtaket når systemet er forbedret

Status i norsk politi

• Permanent bevæpning

• Bodycam testes – ikke nasjonalt innført

• Varslingsombud innført 2023